Sensor på muntlig eksamen - Messenger of Doom eller en venn i nøden?

I dag har jeg vært sensor på muntlig eksamen i norsk på en ungdomsskole i nabokommunen.

Jeg har vært muntlig sensor på denne skolen flere ganger tidligere og har alltid hatt veldig gode og lærerike opplevelser, så også i dag. I tillegg er dette en skole jeg selv har jobbet på tidligere og det var veldig trivelig å møte "gamle" kollegaer igjen. :)

Det å være sensor på muntlig eksamen ser jeg på som en flott måte å utvikle seg som lærer. Du møter andre lærere i en skolekontekst og du får gode muligheter til å plukke opp gode ideer og få litt inspirasjon.

I tillegg er det artig å møte elever som har forberedt seg og som gjør sitt ytterste for å vise at det er gode og at de kan svare for seg. Du møter elevene kun en halvtime, og på den tiden skal du sette en karakter som for mange er viktig i forhold til søknad på videregående, men minst like viktig er det at elevene skal oppleve eksamenssituasjonen som positiv og givende. Dermed er det viktig når elevene skal få tilbakemelding at man sier mer enn bare karakteren de har gjort seg fortjent til. Jeg tror at råd fra en ukjent lærer noen ganger kan veie inn litt tyngre enn rådene fra de elevene vanligvis møter, som de "vanlige" lærerne og foresatte.

Elevgruppen jeg møtte i dag var på mange måter en relativt gjennomsnittlig gruppe norske ungdommer og jeg syntes det var interessant å følge presentasjonene og den faglige samtalen som følger. Det å være sensor på muntlig eksamen i norsk gir mulighet for å trekke mange ting inn i fagsamtalen, om det er relevant. I dag var jeg innom både dataspill, sosiolekter, "smileys", språk i sosiale medier og analyser av noveller og skuespill. Felles for alle seansene var at elevene hadde trukket et emne dagen før også hadde de en presentasjon der de hadde tolket emnet og viste sin vinkling av temaet. Deretter følger en fagsamtale med lærer og sensor, her kan mye trekkes inn og målet er at elevene skal vise kompetanse i flere av kompetansemålene de skal beherske når de nå går ut av tiende klasse.

Når eleven har hatt sin presentasjon og fagsamtale skal jeg i samråd med faglæreren sette en karakter, da går eleven en liten tur ute på gangen og venter på at dommen skal falle. Deretter kommer eleven tilbake og skal få vite karakteren. Før jeg gir eleven karakteren så spør jeg alltid etter en egenvurdering der eleven selv skal sette karakter på det han/hun har vist av kunnskap. I dag opplevde jeg at så godt som alle elevene ga seg selv samme karakter som jeg hadde bestemt meg for. Dette forteller meg at elevene er godt reflekterte over egen innsats, og at de er bevisste på hvordan vurderingskriteriene er lagt opp. Dette tror jeg i mindre grad var tilfelle for en del år siden, uten at jeg har et fnugg av bevis for den påstanden... ;)

Basert på mine erfaringer kan jeg ikke annet enn å sterkt anbefale lærere å være muntlig sensorer, den gode lunsjen man får er også en fin bonus! :P

De første prøvende skrittene, en blogg eller ikke en blogg, og det å være lærer...

Blogg eller ikke blogg? Det er et spørsmål som har surret i bakhodet mitt i den siste tiden, ofte på lufteturer med min kjære hund, Balder. (Han er en eurasier på seks og et halvt år, verdens beste) Jeg skal ærlig innrømme at jeg nok ikke leser alt for mange av andres blogger, men jeg tror kanskje jeg kommer til å lese flere etter hvert som jeg selv gjør erfaringer.

Jeg jobber som lærer på Skrim Ungdomsskole i Kongsberg, en flott arbeidsplass som jeg trives veldig godt på. Jeg synes jeg er heldig, og privilegert, som har endt opp som lærer og jeg angrer ikke på yrkesvalget mitt. (Eller jo, noen ganger kanskje, men hvem gjør vel ikke det?)

På Skrim ble det innført 1-1 iPad tidlig i 2014. Det vil si at alle elevene og lærerne har hver sin iPad og skolen har jobbet mye med hvordan innføring av iPad har gjort utslag på undervisningen og læringen for elevene. Alle iPad'ene er tilknyttet trådløst nettverk og det er projektor på alle klasserom og spesialrom, slik som på skolekjøkkenet.

Dette med iPad og pedagogikk er noe jeg ønsker å skrive mer om, etter snart ett år på Skrim så har jeg gjort erfaringer og jeg ser hvilket potensiale nettbrett kan ha for elevenes læring.

Da er noen løse tråder lagt ut og jeg tror jeg stopper litt her, med et sitat fra Bjørnstjerne Bjørnson. Etter en god lunch sammen med Henrik Ibsen og Jonas Lie på Teatercafeen i 1874, ble han kontaktet av en journalist fra Aftenbladet som ba han kommentere sine planer om å starte en blogg, Bjørnson så bryskt på journalisten og utbrøt: "Vist fanden skal der blogges!"